Høringssvar fra KBL - boligsosial lov

Det vises til høringsnotat fra Kommunal og moderniseringsdepartementet om forslag til lov om kommunens ansvar overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Kommunale boligadministrasjoners landsråd (KBL) ønsker i sakens anledning å komme med innspill til lovhjemmelen.

KBL er en medlemsbasert organisasjon hvor alle landets kommuner kan være medlem. Pr. i dag er det 103 kommuner som er medlem i KBL. Folketallet i medlemskommunene utgjør 70 prosent av befolkningen i Norge.

Det boligsosiale ansvaret er i dag regulert gjennom enkeltbestemmelser i sosialtjenesteloven og helse- og omsorgsloven. Lovforslaget innebærer en presisering av ansvaret kommunene har etter disse lovene. KBL tenker også det er viktig at regjeringen tar hensyn til at kommuner har ulik organisering og at i de store kommunene er det boligsosiale ofte organisert i ulike virksomheter.

Lovforslaget presiserer at kommunene plikter å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det innebærer ikke en rettighet til egen bolig.

KBL stiller seg grunnleggende positive til at det etableres en egen boligsosial lov. Det vil bidra til å tydeliggjør betydningen av bolig som en sentral del av velferdspolitikken.

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe og beholde en bolig som har tilfredsstillende størrelse og standard, og som ligger i et nærmiljø som er bra for den eller de som skal bo der.

KBL støtter intensjonen i formålsparagrafen, men foreslår en moderering av formuleringer som beskriver krav til bolig.

§ 2 Virkeområdet

KBL mener at uttrykket «bopel i riket» er uklart og anbefaler at det bør defineres og samsvares med sosialtjenesteloven, med tilhørende forskrift

§ 3 Definisjoner

KBL er enig i at det er viktig å ha en definisjon av hvem som er «vanskeligstilt på boligmarkedet» Hvem som er vanskeligstilt vil avhenge av kontekst og lokale muligheter og utfordringer. Definisjonen som brukes i forslaget forutsetter at man kjenner til konvensjoner, andre lover og rundskriv for å kunne forstå hvem definisjonen refererer til. KBL mener det bør utarbeides et eget rundskriv til denne loven som tydeliggjør hvordan definisjonen kan forstås. KBL ser også betydningen av at kommunene selv skal kunne foreta skjønnsmessige vurderinger og kunne utarbeide lokale retningslinjer hvor det blant annet stilles krav om tilknytning til kommunen i form av botid. Dette kanskje spesielt for å kunne gi bestemt type bistand som tildeling av kommunal bolig.

§4 Kommunes organisatoriske ansvar

KBL er positive til at det signaliseres tydelig i § 4 1.ledd at det skal samarbeides på tvers av sektorer og at tjenester skal samordnes. KBL ser tydelig verdien av å ta boligsosiale hensyn i det overordna planarbeidet, samtidig mener vi at kommuneplanleggingen må rammes inn av plan og bygningsloven- ikke av særlover. Jo lenger staten går i å lovfeste innhold i planstrategi og kommuneplan, jo mindre risikerer man at disse planene blir som reelle styringsverktøy for kommunene. Formålsparagrafen i Plan- og bygningsloven er å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. KBL mener at loven må følges opp med tilpasninger i plan og bygningsloven for å sike at lovforslagets intensjoner kan følges opp av kommunene.

§ 5 Kommunes plikt til å gi individuell bistand overfor vanskeligstilte på boligmarkedet.

KBL sin oppfatning er at de fleste kommuner har etablert en praksis som er i samsvar med de fleste virkemidler som nevnes fra punkt a) til j) og at denne type bistand allerede tilbys. Det bør vurderes om det er nødvendig å eksemplifisere bistandstypen i selve lovteksten, eller om disse kan plasseres i en eventuell veileder eller rundskriv. KBL er kjent med at for de større kommunene vil ansvaret for ulik type bistand som nevnes som eksempler ikke alltid være lagt til en enhet. En ny boligsosial lov som tydeliggjør kommunens plikter, kan for noen kommuner kreve en intern vurdering av kommunens samarbeidsrutiner.

§ 6 Saksbehandling

Slik lovforslaget nå er utformet, legger det opptil at det skal gis enkeltvedtak på all form for individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet, inkludert råd og veiledning. KBL mener det kan føre til en økt byråkratisering dersom kravet om enkeltvedtak tolkes for strengt.

§ 7 Klage

KBL støtter forslaget om at klagesaksbehandlingen overføres til Statsforvalteren. Vi understreker samtidig at det er sentralt for alle parter at saksbehandlingstiden holdes så kort som mulig.

§ 8 Tilsyn

KBL stiller seg positive til at Statsforvalteren kan føre tilsyn med at kommunene oppfyller plikten til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Å innføre en adgang til tilsyn kan være både nyttig og verdiskapende. Statsforvalteren vil kunne komme med nyttige tilbakemeldinger og korrigeringer til kommunene, og kan bidra til å bygge god fagkompetanse som kan sikre en forutsigbar og enhetlig praksis mellom kommunene. KBL understreker samtidig viktigheten av at kommunens selvstyre og rett til skjønnsutøvelse bevares. Kjennskap til lokale forhold er nødvendig for å vurdere hvem som kan anses som vanskeligstilte og hva som er mest hensiktsmessig bistand i det enkelte tilfellet.